Hoved gåte av det russiske språket

russisk språk - en av de tøffeste. Og dette er forbundet ikke bare med ordforråd og syntaks, men også med sin historie. Selv for oss, morsmål, er fortsatt en god del på sitt eget morsmål er uklar og mystisk.

Message

Lingvister har merket mange ganger akrofonichesky prinsippet av gamle russiske alfabetet og selv så det som en skjult "melding til slaverne". Hver av de kyrilliske bokstavene har et navn, og hvis du leser disse navnene i alfabetisk rekkefølge, vil være: "Az Buki Veda. Verbet god Este. Bor ytterst, land og andre som Kako folk, tror Nash på kvartalene. Rtsy ord fast - uk FRT henne. Tzu, ormer, shta yus Yati ra". En av de varianter av oversettelsen av denne teksten er som følger: "Jeg vet bokstavene: brevet er en skatt. Jobb hardt, mennesker, som det sømmer seg intelligente mennesker - forstå universet! Bær ord med overbevisning: kunnskap - en gave fra Gud! Våg å dykke, til å forstå ting lys!".

Hvilket språk er nærmere den slaviske "stamfar"?

for lang tid tvister er mellom de patriotiske borgere av de slaviske land: hvilket språk er nærmere den opprinnelige slavisk? Hvor kom gikk forskjeller mellom dialektene i Øst-Russland (dvs. dagens sentrale Russland ..), The South (dagens Ukraina) og Vest (nå - Hviterussland)?

Det faktum at de ulike elementene som er involvert i dannelsen av de nasjonale språkene i disse landene. I Russland, i tillegg til slaverne, finsk-ugriske stammer, baltere. Besøkes her nomader fra de sørlige steppene. Tatar-mongolske inntrengere ikke bare ranet og ødelagt Russland, men også etterlot seg en rekke språklige lån.

Svensker, tyskere, polakker - europeiske naboer, også beriket russisk språk med nye ord. Det faktum at en stor del av dagens Hviterussland har historisk vært styrt av Polen og Sør-Russland stadig utsatt for angrep av nomader, kunne ikke bli reflektert i de lokale språkene. Som de sier, som leder. Men ikke bli altfor opprørt. Det faktum at språket vårt er nå så langt fjernet fra sin stamfar - det er ikke en ulykke og ikke et resultat av en frimurer konspirasjon, men resultatet av hardt arbeid av mange talentfulle menneskene som skapte den russiske litterære språket i den form det foreligger nå. Hvis det ikke var inspirert av reformene de ikke ville ha vært med oss ​​poesi av Pushkin, Tolstojs prosa, Tsjekhovs skuespill. Hvem skapte språket vi snakker i dag?

først "avskjed bokstavene"

I XVIII århundre, kom til makten, Peter I. Han begynner transformasjon i alle områder av livet, ikke overse det russiske språket. Men hans reformer gjelder bare på utsiden, har de ikke trenge inn i selve essensen av språk: dens syntaks, ordforråd, grammatikk.

Peter I forenkle staving, bli kvitt den greske bokstaven Psi, og Omega Chi. Disse brevene er ikke utpekt i det russiske språket, ingen lyder, og deres tap av språk ikke fattig. Peter prøvde å kvitte seg selv fra en rekke russiske alfabetet, "Earth", "Izhitsa", "Firth", og sette aksenttegn, men under press fra presteskapet, disse brevene måtte returneres.

Alphabet reform gjort livet lettere, ikke bare til studenter i Peters porer (opplyst noe måtte undervise mindre), men også skrivere som ikke lenger måtte skrive ut ekstra tegn, ikke uttales i lesing.

Lomonosov snakket om det på denne måten: "Når Peter den Store er ikke alene og Boyar boyars, men også brev droppet av sin brede strøk og kledd i sommerklær."

Hva var behov for reform?

Denne reformen foregår tvinger forfattere og poeter i XVIII århundre: Trediakovsky, Lomonosov, Karamzin. De skaper en russisk litterært språk og "videreføre suksessen med" hans verker. Før det russiske språket, på grunn av konstant kontakt med Vest-Europa, var i en kaotisk tilstand. Folkelige former coexisted i ham med boken, lånt fra tysk, fransk, latin, ble brukt sammen med russiske kolleger. Trediakovskii endrer prinsippet om russisk poesi, vedta og tilpasse den europeiske stavelses-tonic system - basert på den vanlige veksling av stresset og trykklette stavelser.

Lomonosov alle ordene i det russiske språket deler inn i tre grupper: Den første gruppen sjelden brukt, spesielt i talespråket, men forståelig rate folk, "åpner", "Jeg gråter." Den andre - et ord som er felles for russisk og kirkeslavisk språk: "hånd", "nå", "ære". Og den tredje gruppen han inkluderte ord, som er unik i kirkebøker, som er ord russisk ikke er mors slavisk "si", "stream", "bare".

Dermed Lomonosov identifiserer tre "rolig", som hver ble brukt i visse litterære sjangere: høy stil egnet til oder og heroiske dikt, gjennomsnittlig calmness skrevet dramaer, prosa - generelt, til alle de gjerninger der du trenger tegne et levende tale. Lav rolig ble brukt i komedier, satirer, epigrammer.

Til slutt, beriker Karamzin russiske språk neologismer, han forlater kirkeslavisk språk, syntaks nærmer seg i sine arbeider til en "light" til den franske. Det Karamzin vi må, for eksempel utseendet på ordene "kjærlighet" eller "fortau".

Den harde bokstaven "E"

Karamzin var en av de ivrigste "fans" av bokstaven "e", men han var ikke sin oppfinner. I 1783 var det et av de første møtene i Academy of Russian Literature. Dens grunnlegger var Catherine Dashkova. Sammen med kjente forfattere i sin tid: Derzhavin og Fonvizin, Princess diskutere prosjektet slaviske-russisk ordbok. For enkelhets skyld, Ekaterina Romanova foreslått å erstatte lyden symbolet "io" en bokstaven "e". Innovasjon ble godkjent av generalforsamlingen i Academy, en innovativ idé støttet Derzhavin Dashkova, som begynte å bruke "e" i sine arbeider. Det var han som var den første til å bruke en ny bokstav i korrespondanse, samt den første trykte med navnet "e": Potomkin. Samtidig, Ivan Dmitriev utgitt boken "Og mine pyntegjenstander" trykt i det alle nødvendige punkter. Til slutt, den utbredte bruken den har fått siden dukket opp i en poetisk samling av Karamzin.

De var blant de nye karakterer og fiender. Utdanningsminister Alexander Shishkov, som de sier, kraftig bladde gjennom de mange volumer av sitt bibliotek og hans egen black out to prikker over brevet. Også var mange konservative blant forfattere. Marina Tsvetaeva, for eksempel, i hovedsak skrevet av "o" ordet "djevel", og Andrei Bely, av samme grunn, "Zsolt".

I brevet trykkerier liker ikke, faktisk på grunn av det måtte tilbringe overflødig maling. I pre-revolusjonære Primer henne forvist til slutten av alfabetet, ett selskap med den døende, "Izhitsa" og "fitoy". Og i dag sin plass - i hjørnet av tastaturet. Men ikke alltid til bokstaven "e" er behandlet med en slik forakt - Ulyanovsk henne enda et monument.

Secret "Izhitsa"

I sitt berømte dekret Lunacharskogo 1918 om endringer i det russiske språket er det ingen omtale av bokstaven V ( "izhitsa"), som var den siste bokstaven i alfabetet i pre-revolusjonære. Etter den tid reformen er ekstremt sjelden, og det kan finnes stort sett bare i religiøse tekster. I sivile språk "izhitsa" faktisk brukes bare i ordet "salve". Den stilltiende avslaget fra bolsjevikene "Izhitsa" mange så et skilt: Sovjet makt, som det ble nektet av en av de syv sakramenter - Bekreftelse, der den ortodokse fôres gaver av Den Hellige Ånd, som skal styrke den i det åndelige liv.

Merkelig, udokumentert fjerning "Izhitsa", den siste bokstaven i alfabetet, og den offisielle avvikling av nest siste - har "bragder" gjort den siste bokstaven i alfabetet - "jeg". Intellektuelle så dette som enda en ond hensikt av de nye myndighetene, som bevisst ofret to bokstaver for å levere til slutten av brevet', som uttrykker den menneskelige personlighet, individualitet.

russiske Secret matte

Nesten alle XX århundre ble dominert versjon av det ordet, som vi kaller-format, traff det russiske språket fra mongolske-tatarer. Men dette er misvisende. Banning er allerede funnet i Novgorod never, som stammer fra det XI-tallet: det vil si lenge før fødselen av Djengis Khan. Selve begrepet "mate" ganske sent. I Russland i århundrer den ble kalt "barking uanstendig". I utgangspunktet støtende språk inkludert bare bruken av ordet "mor" i den vulgære, seksuell sammenheng. Ordene i designakjønnsorganer, som vi i dag refererer til matten, ikke forholder seg til "bjeffer uanstendig".

Det finnes dusinvis av versjoner av matten funksjon. Noen forskere antyder at banning dukket opp på begynnelsen av overgangen til samfunnet fra matriarkat til patriarkatet og opprinnelig betydde autoritativ uttalelse av en mann som har ritual samleie med "mor" type, offentliggjort denne stammefolk. Det er også en hypotese om at "stygt språk" var magisk, og den beskyttende funksjon kalt "posim språk". I slavisk (og indoeuropeisk generelt) hunder tradisjonelt ansett dyr "utover graven" av verden og fungerte som en gudinne for døden Morena. Det er et annet ord som i dag er urettferdig tilskrevet forbannelser. For å selvsensur, merket med "et ord med bokstaven" B". Denne token har en rolig eksisterte i den russiske språkelementene (det kan også bli funnet i kirkelige tekster og myndighetens charter), med en verdi på "hor", "bedrag", "villedende", "kjetteri", "feil". Folk er ofte ordet blir brukt uanstendige kvinner. Kanskje på tidspunktet for Anna Ivanovna ordet begynte å bli brukt sammen med større frekvens, og sannsynligvis i den sistnevnte sammenheng, fordi dette er Ascot forbud mot det.